Pengespill og samfunnet

Betalingsformidlingsforbudet innebærer at banker er forpliktet til å stanse transaksjoner de vet er knyttet til betaling til eller fra selskaper uten tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Forbudet ble innført i 2010, men utenlandske spillselskap har arbeidet for å omgå forbudet gjennom å bruke betalingsløsninger via tredjepartsselskap.

For å gjøre forbudet mer effektivt vedtok Kulturdepartementet endringer i forskrift om forbud mot spillbetalingsformidling, som trådte i kraft 1. januar 2020. Endringene innebærer blant annet at Lotteritilsynet kan fatte vedtak om å avvise betalingstransaksjoner identifisert med navn på pengespillselskap eller betalingsformidler, ikke bare identifisert ved kontonummer som tidligere. Lotteritilsynet har i 2020 intensivert sin innsats for å stoppe betalingstransaksjonene og markedsføringen for spillselskaper som opererer ulovlig i Norge.

Forbudet mot markedsføring av ulovlige pengespill har lenge blitt utfordret av TV-kanaler som sender fra et annet EØS-land, på grunn av senderlandsprinsippet i EUs AMT-direktiv. Derfor vedtok Stortinget i mai 2020 å endre kringkastingsloven, og ga Medietilsynet  hjemmel til å håndheve markedsføringsforbudet. Medietilsynet har nå myndighet til å pålegge norske distributører av TV-sendinger og audiovisuelle tjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til ulovlig pengespillreklame. Endringene i kringkastingsloven trådte i kraft 1. januar 2021. Mens NENT Group med TV 3 i spissen har rettet seg etter myndighetenes føringer, har Discovery Networks ønsket å prøve lovendringen rettslig. Saken ble først avvist av tingretten, men Discovery har anket denne avgjørelsen.

Forslag til ny lov om pengespill ble sendt på høring i juni 2020, og loven skal erstatte dagens tre lover på pengespillfeltet: Lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Lovforslaget inneholder en rekke tiltak for å styrke enerettsmodellen: Ansvaret for pengespill er foreslått samlet i Kulturdepartementet, og Lotteritilsynets rolle er styrket, blant annet gjennom forslaget om såkalt DNS-varsling. Det innebærer at Lotteritilsynet skal kunne pålegge internettilbydere å opprette varslingsmelding til brukere når de besøker pengespilltilbud uten tillatelse i Norge.

I forkant av høringen, vurderte Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet den fremtidige organiseringen av totalisatorspill, og om spill på hest skulle bli overført til Norsk Tipping etter utløpet av Norsk Rikstotos konsesjon 31.12.21. Departementene konkluderte med at man ønsker å videreføre dagens organisering med to enerettsaktører, og tiltak for å styrke ansvarlighet rundt totalisatorspill ville bli fulgt opp i den nye pengespilloven.

Forslaget til ny pengespillov er forventet oversendt Stortinget våren 2021. Tidlig i 2021 stemte Stortinget ned et representantforslag om å avvikle enerettsmodellen, fremmet av Fremskrittspartiet i 2020.

Kulturdepartementet fastsatte nye retningslinjer for markedsføringen til enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Markedsføringen skal, som tidligere, være begrenset til det som er nødvendig for å kanalisere forbrukerne inn mot sikre og forsvarlige spilltilbud, men det er foretatt ytterligere innstramninger i markedsføringsadgangen. De nye retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2021. Norsk Rikstoto ble i 2020 pålagt å innføre totalgrenser for tap fra 1. januar 2021.

De siste årene har pengespillfeltet blitt preget av aktører som rettslig utfordrer den politiske vedtatte reguleringen av pengespill og virkemidlene staten har for å håndheve reguleringen. Høsten 2019 vant staten, ved Kulturdepartementet, tre ulike rettsaker i Oslo tingrett:

• Entercash og EGBA stevnet staten i en sak som omhandlet betalingsformidlingsforbudet.
• Norsk Lotteri AS stevnet staten om gyldigheten av dagens pengespillspillmodell.
• Trannel stevnet staten i en sak knyttet til Lotteritilsynets myndighetsutøvelse.

Dommen i saken til Entercash/EGBA er nå rettskraftig, mens de to andre sakene er anket. Ankesakene vil bli behandlet av lagmannsretten våren 2021. I saken om enerettsmodellen som reguleringsform kommer Norsk Tippings virksomhet under lupen, da den i stor grad handler om hvorvidt selskapet opptrer i tråd med kravene som stilles for å kunne forsvare enerett som sosialpolitisk virkemiddel.

Videre ble det i 2020 startet tre nye rettslige prosesser. Staten ble stevnet i to nye saker:

• Trannel stevnet staten i en ny sak om Lotteritilsynets rett til å vedta stans i operasjonene til utenlandske spillselskap.
• Discovery Networks stevnet staten med påstand om at de vedtatte endringene i kringkastingsloven ikke er i tråd med EØS-retten.

I tillegg valgte en privatperson å stevne Danske Bank fordi han ikke hadde fått utbetalt en pengespillgevinst på grunn av betalingsformidlingsforbudet. Søksmålet er finansiert av tre pengespillselskap som opererer ulovlig i Norge.