Pengespillmarkedet

Norsk Tippings netto omsetning økte med litt over 300 millioner kroner, til om lag 8,5 milliarder kroner. Selskapets markedsandel er estimert til over 66 prosent, en liten økning fra 2019. Bingo- og terminalspillene hadde en omsetningsreduksjon, fordi tilbudet har vært helt eller delvis stengt i perioder av året. I det øvrige regulerte markedet er det estimert en liten vekst for Norsk Rikstotos hestespill.

Det uregulerte markedet, som består av spillselskaper som opererer ulovlig i Norge, utgjør nå anslagsvis 15 prosent av markedet.

Norsk Tippings anslag bygger på en kombinasjon av tilgjengelige tall og egen kunnskap og erfaring. Beregningene har historisk vist seg å stemme svært godt med Lotteritilsynets offisielle tall, som kommer senere.

Reguleringen av pengespill i Norge bygger på en grunnleggende forutsetning om at det eksisterer en spillelyst i befolkningen. Derfor må det finnes et regulert tilbud som er attraktivt nok til at befolkningen velger det, fremfor uregulerte tilbud. Dette kalles kanalisering og er en viktig del av Norsk Tippings samfunnsoppdrag.

Majoriteten av alle sportsarrangementer var avlyst våren 2020, og det førte til noe redusert omsetning for sportsspill for året totalt. Kategoriens kundetall er likevel stabile. Porteføljen med nettkasino, nettbingo og digitale skrapelodd hadde vekst, både i omsetning og antall kunder. Det skjer til tross for innføring av strakstiltak for å kjølne dette markedet mot slutten av året.

Totalt tapte nordmenn 2,1 milliarder på Norsk Tippings sport- og nettspill i 2020, en økning fra 1,9 milliarder i 2019. Veksten indikerer styrket kanalisering i den delen av spillmarkedet hvor selskapet møter svært intensiv konkurranse fra utenlandske spillselskaper. Norsk Tipping har tidligere ropt varsko om nettkasino. Økt aktivitet på spillene med høy relasjon til problemspill betyr også at Norsk Tippings ansvarlighetsarbeid stadig må fornyes og forbedres. Norsk Tipping må også se kritisk på hvordan spillporteføljen er innrettet, hvordan den skal utvikles og hvordan markedsføringen skal se ut.

Med om lag to millioner årlige spillere har Norsk Tippings lotterier vært de mest attraktive pengespillene på det norske markedet i flere tiår. Lotterispillene har mange kunder som deltar med lav innsats, og spillene kjennetegnes av lav risiko for problemspill. Med en økning fra 5,7 til 6 milliarder kroner var det nettopp lotteri- og skrapespillene som hadde størst vekst i 2020. Spillenes markedsandel vokste fra 46 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. Sammen med de øvrige regulerte lotteriene utgjør kategorien halvparten av all netto omsetning på det norske markedet. En sterk lotteriportefølje er en grunnleggende forutsetning for at spillelysten på en forsvarlig måte kanaliseres til et moderat og offentlig kontrollert spilltilbud.

Norsk Tipping har i flere år vært bekymret for glidningen av spillere fra lavrisikospill i lotterikategorien (Lotto, Joker, Vikinglotto osv.) til raskere og mer aggressive spill som nettkasino og bingo på nett.

Den pågående pandemien har økt vår bekymring, siden den har ført til mer hjemmesitting, bortfall av visse spilltilbud (fysiske terminaler og sportsspill) og usikker privatøkonomi for mange.

Undersøkelser selskapet gjorde i den innledende fasen av pandemien, viste at spillerne i liten grad flyttet innsatsen sin til mer risikofylte spill. Noen måneder senere tydet tallene på at en del av automatspillerne som mistet tilbudet sitt, i stedet søkte til tilbud fra spillaktører på internett.

Et positivt funn fra pandemien er at ansvarlighetstiltakene, blant annet med obligatoriske grenser, har fungert svært godt som vern for spillerne i en ekstra krevende periode.

Mot slutten av året økte mange spillere innsatsen, og Norsk Tipping opplevde økt omsetning. Deler av dette kan ha hatt sammenheng med et økt spilltilbud forårsaket av forsinkede kampprogram i for eksempel engelsk fotball.

For å hindre glidning av spillermassen i mer risikofylt retning innførte selskapet i desember en rekke strakstiltak.

I 2019 gjennomførte Universitetet i Bergen en ny befolkningsundersøkelse, og resultatene ble presentert i 2020. Sammenlignet med forrige studie fra 2015, viser resultatene at omfanget av problem- og risikospill i befolkningen har økt. Les mer om dette i neste kapittel: Ansvarlig virksomhet.

Danmark og Sverige har åpnet odds- og nettkasinomarkedet for konkurranse. I begge land er det lansert nasjonale utestengingsregister. Det er i all hovedsak de samme spilltypene som er inkludert i lisensspillene, det er tillatt med bruk av bonuser og lisenshaverne har fri tilgang til å markedsføre nettkasino og veddemål i alle nasjonale medier.

I begge land har det vært rettet oppmerksomhet mot det betydelige volumet av pengespillreklame. I Spelmarknadsutredningen fra desember 2020, bestilt av svenske myndigheter, anbefales blant annet et forbud mot nettkasinoreklame på dagtid for regulerte aktører.

Til tross for at om lag 200 spillsider har lisens, rapporteres det om store utfordringer med uregulerte aktører på det svenske markedet, disse anslås å omsette i milliardklassen. Kanaliseringsgraden er lavest for pengespillene med høyere risiko for problemspill, som odds og nettkasino, og er lavest for sistnevnte. Myndighetene skal nå utrede hvordan man kan redusere det uregulerte spillmarkedet i Sverige.

Danmark har lagt færre begrensninger for lisenshaverne. Det kan være en medvirkende årsak til at det uregulerte markedet rapporteres å være på et lavere nivå enn i Sverige. Like fullt er det flere uregulerte aktører som forsøker å nå danske forbrukere. At danske myndigheter har blokkert danske forbrukeres tilgang til om lag 90 spillsider på nett, er et uttrykk for dette.

I Sverige er det kun tillatt med velkomstbonus.

Finske myndigheter har valgt en annen spillmodell enn Sverige og Danmark. Som i Norge, har man besluttet å styrke enerettsmodellen. De senere årene har myndighetene tatt en rekke grep, som inkluderer arbeid med ny pengespillov og sammenslåing av de tre finske spillselskapene, Veikkaus, Fintoto og RAY. Det finske pengespillmarkedet har en omfattende automatomsetning, ikke ulik det man hadde i Norge på tidlig 2000-tallet. Finnene jobber nå med å innføre registrert spill og tapsgrenser slik man har hatt på Norsk Tippings automater siden 2008, samt redusere antall spilleautomater.

Det finnes ingen pan-nordiske befolkningsundersøkelser som kartlegger problemspill, og siden metode og utvalg i de nasjonale undersøkelsene varierer, er det vanskelig å gjøre direkte sammenligninger.

Fra 2005 til 2016 var det en betydelig reduksjon i problem og risikospill i Norge, mens man fra 2015 til 2019 så en svært bekymringsfull økning. I Danmark så man en liten økning i problemspill fra 2005 til 2016, men på et lavere nivå enn den siste økningen i Norge. Det er gjennomført få befolkningsundersøkelser i Danmark, men man forventer nye resultater i 2021. I Sverige oppgir folkehelsemyndighetene at risikospill har ligget på mellom tre og fire prosent de senere årene.

Forskningsstudien The societal costs of problem gambling in Sweden estimerer samfunnskostnadene fra problemspill til om lag 14 milliarder kroner, cirka dobbelt så mye som statens inntekter fra pengespill, som var ca. 6 milliarder i 2018 og 2019 og 7,5 milliarder i 2020.